Onsdag 29.

Dette skulle egentlig bli en veldig hektisk dag i følge planen vi fikk før turen startet. Det var defor en stor overraskelse da vi satt spente og klare klokken halv sju om morgenen og så fikk vite at dette ville bli en veldig rolig dag, grunnet endringer i programmet. Vi skulle egentlig ha besøkt en nedlagt kokainplantasje, men det viste seg at selv de nærmeste plantasjene lå utilgjengelig og flere timer med buss unna. Og siden vi skulle fly tilbake til Bogota om kvelden, fant Øystein ut at vi heller skulle møte noen politiske representanter og høre historiene til Oscar og John Ferney som begge har blitt utsatt for forferdelige landmineulykker.

Vi startet dagen med et besøk i rådhuset i byen, turen ned gaten var ganske interessant, det er tydelig at turisme ikke er så utbredt i området, og for første gang i livet kjenner jeg medfølelse med fiskene jeg hadde i aqvarium hjemme, for neon blikk. Signe var så populær at hun til og med fikk seg en fan som fulgte henne helt inn på kontoret i rådhuset. I rådhuset fikk vi en mer detaljert beskrivelse av problemene under og etter konflikten med de væpnede gruppene. Det er utrolig mye arbeid å rydde og ordne landsbyen slik at det er trygt for beboerne og vende tilbake. Det er lagt ut miner overalt, og selv om alle veier og jorder som er i bruk i området nå er erklært minefrie, så er det likevel store områder utenfor som ingen har tid eller ressurser til å rydde. Og grusomt nok er det for det meste barn som beveger seg i dette området, og derfor er det ofte barn som blir utsatt for ulykker. 18 barn er blitt utsatt for miner i Colombia, bare i 2012, og av disse var det 3 stykker som døde. En annen faktor som gjør at det kan være vanskelig for beboerne å komme tilbake til området, er naturen. Bare på 10 år er områder som tidligere var veier og bygninger tatt tilbake av naturen, og det er nesten ikke mulig å se at det har vært noen form for sivilisert byggverk der, under all vegetasjonen.

Møtet med representantene på rådhuset var veldig lærerikt, det ga oss et godt innblikk i hvordan arbeidet med å tilbakestille samfunnet har flere lag, både det psykologiske som Pastora Mira jobber med, og det praktiske som politikerene administrerer. Øystein ville at vi også skulle få høre litt om de personlig historiene rundt landmineproblemet i Colombia, og hvilke tiltak som gjøres for å ivareta deres rettigheter. Vi kunne ikke fått bedre samtalepartnere enn Oscar og John Ferney, og møtet med dem og historiene de fortalte var utrolig sterkt og inspirerende. Oscar jobbet som bonde, og da han en dag løftet på en gjenstand som lå på jordet ved gården, eksploderte minen som var aktivert under.

Se vår reportasje "Landminer og kokain" her

Oscar mistet både hendene og øynene. Han fortalte oss om hvordan han ikke fant mening med tilværelsen etter ulykken, og hvilke kamp det var for ham å vende tilbake til det fantastiske og verdige livet han lever nå. Oscar videreutdannet seg etter rehabiliteringen, i dag er han turistguide i Medellin (Oscar hadde aldri vært i Medellin før ulykken, hvilket betyr at han er turistguide i en by han aldri har sett, fantastisk!), og han videreutdanner seg ved universitetet. Dessuten er Oscar president i gruppen som jobber for å fremme landmineofrenes rettigheter. Det er et tidkrevende og viktig arbeid,Colombia er det landet med nedt flest landmineofre (etter Kambodsja), og det er veldig viktig at ofrenes rettigheter blir ivaretatt gjennom offentlig stadfestet rett.

John Ferney var bare 12 år da han gikk på en landmine mens familien var på flukt fra den væpnede gruppen som inntok området de bodde i. Det var svart langt til nærmeste sykehus, og John Ferney overlevde bare såvidt, etter å ha ligget i koma i fire dager. Som de fleste andre gutter var John Ferney glad i å spille fotball, og han nektet å la seg definere av ulykken, derfor fortsatte han å spille fotball tross smertene. Artisten Juanes har en organisasjon som jobber med landmineofre i Colombia, John Ferney er en aktiv del av denne organisasjonen, og han har dessuten deltatt i en av Juanes musikkvideoer. Samtalen med John Ferney og Oscar var en opplevelse jeg er sikker på vil prege alle som var tilstede. Det er fantastisk hva disse to får til, og hvordan de bruker sine erfaringer til å informere og styrke budskapet til alle landmineofre verden over: Landminer er uten tvil et grusomt og barbarisk våpen, og det er under menneskehetes verdighet å bruke dem.

Etter noen sterke samtaler som virkelig har preget oss for livet var tiden kommet for å reise videre til Medellin for å ta fly til Bogota. John Ferney og Oscar satt på med oss så vi måtte ikke si hade ennå. Vel fremme i Medellin akkopagnert av «Spice Girls» og etter å ha sluppet av og sakt hade til John Ferney tok vi oss en taubanetur (Metrocable - en del av det offentlige transportsystemet i Medellín, red.anm.) og fulgte Oscar delvis hjem. Det var fantastisk å se utsikten over Medellin som er en by med mange flotte bygninger, spesielt biblioteket var veldig stilig. Men det som var enda mer fantastisk var å se hvordan menneskene oppførte seg. Hvor hjelpsomme de var. Vi nordmenn sto storøyde og så på hvordan politimenn og vanlige borgere sprette frem for å hjelpe Oscar av trikken, til setet sitt og lignende. Her var det mye å lære for min del. Vi dro innom en godtebutikk på veien til flyplassen. De hadde god sjokolade og vi benyttet anledningen til å handle gaver til de hjemme. Flyturen var som flyturer pleier å være og vi hoppet i seng med en gang vi ankom Bogota.

Hasta Mañana! (see you tomorrow)